Rehabilitering etter Sunnaas, traff veggen
En dårlig periode…, tilbake til før start må lære å bruker kunnskapen fra Sunnaas.
Jeg har hatt en tøff tid siden forrige oppdatering, traff veggen, jeg har følt at jeg var tilbake til tiden før oppholdet på Sunnaas, motløs, likegyldig, sliten, alene, trist, kjemper en kamp hver dag for å komme meg videre, for å komme meg ut av sengen, spørre hvem jeg er, hva meningen med livet mitt er, jeg har virkelig følt på sorgen over at det livet jeg hadde er borte, jobben, venner og noe familie er forsvunnet. Ha en mening med å stå opp hver dag, at noen trenger meg, at jeg betyr noe for noen.
Kjent mye på sorgen over det som er blitt borte, plutselig velte det hele inn over, faktisk først gang etter ulykken at jeg virkelig har tatt inn over meg konsekvensen av ulykken, at dette har virkelig har skjedd, at livet mitt er for alltid forandret.
Tøffe ord..., ja, men sånn har jeg følt det en stund nå, omtrent som jeg følte det lenge før oppholdet på Sunnaas, Sunnaas snudde det, fikk meg til å se at jeg har verdi, at det kunne være en mening med livet mitt at noen trenger meg, jeg var forberedt på at det kunne bli en nedtur etter at jeg kom hjem fra oppholdet på Sunnaas, og ja det gjorde det.
Jeg har måttet grave dypt, stoppe opp, gå tilbake til materialet jeg fikk på Sunnaas, hente styrke fra dypt, dypt ned, huske det jeg lærte på Sunnaas, bruke verktøyene jeg fikk. Jeg er på vei opp igjen, kjemper igjen, dette er den jeg er og vil være, en fighter. Jeg er på vei til og komme tilbake på rett vei igjen, men det er en tøff kamp å akseptere at livet har endret seg, at mange av tingene og menneskene som har gjort meg til den jeg var, som ga livet mitt en mening, en verdi, som ga meg lysten til å stå opp hver dag, ga meg gleden av å eksistere, å leve, er borte, at jeg må finne andre ting, andre mennesker, andre muligheter for å gi livet mitt en ny mening, finne de som har lyst til å være en del av livet mitt, som aksepterer og forstå den jeg er nå.
Det er også positiv fremgang, jeg har virkelig funnet motivasjonen og lysten til å redigere film og bilder igjen, jeg filmer mye med drone nå, jeg filmer mine «happy spaces» de stedene jeg dra til for å finne ro og ro i sjelen, hvor mine batteriene lades opp, hvor jeg får mentalt påfyll og kan gi slipp på bekymringene mine, være ett med naturen. Jeg har begynt å lage en serie videoer med fokus på noen av de vakre stedene jeg har funnet i den nordiske naturen, mer eller mindre rett utenfor døren til der de fleste av oss bor her i Norge.
Jeg føler at det får meg opp om morgenen, får meg i gang med dagen, gir livet mitt litt mer mening, jeg ser at flere og flere ser på videoene mine på YouTube-kanalen min, så det motiverer meg til å fortsette, jeg håper at andre kan føle litt av roen som jeg føler når de tar seg tid til å se filmene mine. Jeg går til planlagte behandlinger og oppfølginger fra Sunnaas som også hjelper meg videre, jeg holder kontakten med noen få av menneskene jeg møtte på Sunnaas, og noen av mine solide venner og familie holder også kontakt med meg og gir meg positive innspill og tilbakemeldinger, så ja jeg er stadig positiv, går hele tiden fremover.
Små skritt ja, begynner å akseptere at det vil ta tid, at jeg må bremse ned, ta i betraktning konsekvensene av det som har skjedd og at livet mitt har tatt en ny retning, se på hvordan jeg kan oppfylle ny lidenskap, drømmen min som er på lang sikt å kunne hjelpe andre til å få et bedre liv ved å dele å lære bort mine egne erfaringer og lærdommer.
Link to my YouTube channel
Norsk versjon
Livet mitt etter Sunnaas
English version
My Life after Sunnaas