Min historie om hvordan livet plutselig kan endres
Mai 2023, syklet meg en tur, en tur som skulle forandre livet mitt på en måte som jeg aldri på noen måte kunne ha forstillet meg, en endring jeg ikke kunne kontroller, ikke kunne forstå, viste plutselig ikke hvem jeg var lenger, hvordan og hvor går livet nu.
Hva kunne da gå galt!!!, men noe skjedde, en ulykke som endret alt.
Det var en mai dag i 2023, en dag da alt plutselig endre seg..., eller var det en desember dag i 2021..., ja vanskelig og forstå? Det er det for meg også, men la meg prøve og fortelle det jeg husker og har fått å vite av andre.
Jeg vil starte den mai dagen i 2023 først, en fredag, mine 2 ungdommer som på daværende tidspunkt var henholdsvis 14 og 16 år skulle komme til meg den fredag, starten på deres 2 ukers opphold hos meg, eldste på 16 år ringte meg etter skolen og informert meg om at de ikke kom før ved 17 tiden, så grep muligheten for en liten rask sykkeltur opp i marka, lite vist jeg da at det skulle bli starten på en livsendring som jeg aldri ville kunne ha drømt om i mitt verste mareritt.
Husker jeg satte meg på min sykkel og tildeles den neste timen ish, og så er der et stort sort hull, neste gang jeg husker igjen er i en sykehusseng på Akutten på A-hus, da er der gått ca. 8 timer, 8 timer som er borte fra hjernen min og veit ikke om de noen gang kommer tilbake.
På sykehuset fortelle de at jeg har store skader primært i hodet både på utsiden og dessverre også på innsiden, der blev påvist blødning, hevelse og synlig skader på hjernen, et brud over venstre øye, venstre kinnbein er brukket, stor skade på venstre skuler og arm.
I etterkant har jeg kunnet rekonstruer hva som hadde skjedd, journal fra rednings teamet som fant meg og elektronisk informasjon fra min Apple Watch.
Ref. elektronisk spor som hadde fra min Apple Watch viste at jeg styrte på sykkelturen på vei ned en bratt skogsvei, gikk fra ca. 45 km til 0 på et par meter, ref. rednings teamet sa at jeg å jeg bevisstløs 6 til 8 m ned i skråning med hodet ned i en steinuren ved siden av veien, med store skader.
Jeg blev funnet av et rednings team fordi min Apple Watch har en fall detektor som registret ulykken og ringte til nødnummeret og sendte min GPS lokasjon av seg selv.
Uten den er det ikke sikkert jeg hadde vært i live i dag, lå slik at jeg ikke var synlig fra veien sa de.
Rednings team brakte meg ned fra marka til et punkt hvor ambulanse kunne hente meg.
Dette blev starten på en total endring i min livssituasjon som jeg ikke på noen måter kunne ha forstilt meg, de første ca. 2 måneder etter ulykken er veldig vake i min hukommelse i dag, huske noen bruddstykker, når jeg ser tilbake i dag så begynne jeg å huske sammenhengen igjen fra en gang august ish 2023, huske mindre episoder fra slutten av mai, juni og juli 2023, men føles litt som om at det er noe jeg har drømt mer enn jeg kan si at jeg faktisk opplevt det, den tiden var og er veldig sløret og fjern i hodet mitt.
En av de ting jeg husker som står veldig klart igjen er da jeg kom til min fastlege første gang etter ulykken med et hode som så ut som om dette hadde vært i ringen med Mike Tyson for 13 runder, hans første bemerkning var «dette kommer til og ta lang tid» husker jeg tenkte lang tid..., ok noen uker kanskje en måned maks 2 er jo veldig lang tid tenkt jeg..., lite viste jeg at der skulle bli snakk om årevis. Men den bemerkning «dette kommer til og ta lang tid» har blitt hengen i luften side da.
Men inn og ut av sykehus, behandlinger, undersøkelser, tester, EEG, MR, CT, PET+++, utrolig mange forskjellig bokstav kombinasjoner jeg har lært siden ulykken, lært og finne rundt på Ahus bedre inn jeg kan finne rundt i byen, har ikke oversikt over hvor mange timer, dage jeg har tilbrakt på Ahus og andre behandlings steder.
Etter godt og vel 10 måneder fikk jeg en diagnose, en ny bokstavs kombinasjon lagt til i mitt liv, PCS, Post Commotio Syndrom, hjernerystelse som vedvare så det må vel bil HSV siden man er glad i spesielt 3 bokstavs symbolikk i helsevesenet
Men hva har da desember 2021 med historien og gjøre, jo jeg havnet også på akutten på Ahus en desember dag i 2021 med et stort hukommelsestap, som den gang blev litt «lett» avskrevet som TGA, Transitorisk global amnesi er en tilstand hvor korttids-hukommelsen forbigående blir borte.
I løpet av alle undersøkelser etter ulykken i mai 2023, så har stilt spørsmål ved hva som skjedde i desember 2021, fordi jeg hadde i tillegg til tap av hukommelse 3 brukket ribben og hjernerystelse, en lege sa til meg på slutten av 2023, du må jo ha «falt» og slått deg veldig…., den dagen i desember 2021?
Jeg var også på sykkeltur den desember dagen, og husker at jeg starte hjemme fra ved 12 tiden den søndagen og neste jeg husker er at jeg sitte på gulvet i dusjen ved 17:00 tiden og høre min mobil ringe, min eks kone lurte på om hun kunne komme og låne covid tester, hun dukket om en times tid etterpå, hun har fortalt i ettertid at hun reagert på at jeg oppført meg rart, oppfordret meg til og ringe min eldste sønn og hans kone du hun er sykepleier, hvilket jeg gjorde med det sammen hun dro..., eller her er der noe feil igjen for hun dra ved 1830 tiden og jeg ringer til den først ved 2030 tiden 2 timer som er borte igjen, de ber meg ringe 113, hvilket jeg gjør men etter noen timer uten at de kommer, så følger min eks meg heldigvis opp igjen og får kjørt meg til nærmeste legevakt som får meg sendt til akutten på Ahus.
Dessverre så kunne jeg jo ikke fortelle hva som hadde skjedd den dagen da jeg kom til akutten..., for jeg huske jo ikke noen ting, så etter et døgn blev jeg sendt hjem men en pakke smertestillende og beskjed på og ta det med ro en periode til mine ribben var blitt bra igjen, de sa jeg hadde hatt TGA "Transitorisk Global Amnesi" var på 2 MR undersøkelser etter på, men så fik jeg covid i februar 2022 og alle undersøkelser stoppet opp grunnet covid, jeg følte vel aldri at jeg riktig kom meg tilbake til meg selv igjen etter desember 2021 og covid i februar 2022.
Og jeg var alene på den sykkelturen i desember 2021, så veit ikke hva som skjedde den dagen eller på den turen, sjekket de elektroniske spor jeg hadde via Apple Watch og min sykkelcomputer, og ja kan se ut som at jeg har hatt et uhell, der er en periode på ca 15 minutter hvor jeg har vært i ro på samme sted ref GPS spor, og en kold vinterdag så tro jeg ikke at jeg har satt still og sett på naturen i 15 minutter den dagen. Så ja det er mulig at jeg hadde et uhell den desember dagen i 2021, men jeg huske ikke.
Det og ikke å huske ikke å vite, det at man veit at noe er borte er en veldig ubehagelig ting, litt skremmende.
Fikk covid i februar 2022 og ble hardt rammet, var syk med feber ++ i vel 4 uker, så "ulykken" fra desember 2021 "forsvant" litt i mørket etter på, fokus ble ettervirkninger av covid og ikke hjerneskade…
Sleit med utmattelse, konsentrasjon, fokus, og hodepine ut over 2022, snakket med min lege om det men det blev litt at det sikkert var long covid utfordringer, relatert til coviden jeg hadde i februar 2022.
Etter en tur i Danmark for en familie fest våren 2023, følte jeg for først gang at der var noe galt med hodet mitt sleit med fokus, konsentrasjon, hadde problemer med og følge med i samtaler på festen, ble veldig sliten og utmatte etterpå.
Kontakte min lege kort etter jeg var tilbake i Norge, ble sykemeldt i påvente av nye undersøkelser på Ahus.
Dessverre så rakk jeg aldri de undersøkelse før alt gikk alvorlig galt i mai 2023.
Blev sitten igjen med mange spørsmål og få svar, forvirret, trøtt, oppgitt, livet mitt er blitt forandret, forstår ikke hvem er lenger.
Fikk beskjed i juli 2024 at jeg har fått plass på Sunnaas Sykehus på slutten av 2024 for rehabilitering på hjerneskade avdelingen. Håper at det de kan hjelpe meg tilbake på rett spor igjen.