Ukens Mat tips


For at man skal kunne sette sammen et riktig kosthold så er det viktig å ha en vis kunnskap om næringsstoffer i maten og hvordan de påvirker kroppen.

Her har jeg samlet en god del av denne informasjonen som jeg har brukt til å planlegge mine oppskrifter og kosthold.

A-vitaminer, bidra til sunn hud, tenner, benvev, bløtvev og slimhinner. Vitamin-A også kjent som retinol, gir netthinnen pigmenter og bidrag til godt syn, spesielt i dårlig lys.
Gode kilder til A-vitaminer er egg, kjøtt. melk tilsatt vitamin A, ost, fløte, lever, nyre og fiskeolje, samt (i form av av betakaroten) gule og oransje frukter, gulrøtter, gresskar, søtpoteter, brokkoli, spinat, og de fleste grønne bladgrønnsaker.

C-vitaminer
, er et vannløselig vitamin som er viktig for normal vekst og utvikling. C-vitamin hjelper også kroppen med og ta opp jern. Fordi kroppen ikke produser eller lagrer C-vitaminer må behovet dekkes gjennom kostholdet.
For de fleste mennesker vil en stor appelsin eller en kopp med skivede jordbær, hakket rød paprika eller brokkoli hver dag dekke kroppens C-vitaminbehov. All ekstra C-vitamin blir skylt ut av kroppen gjennom urinen.

D-Vitamin, er viktig for kroppens kalsium opptak. Kalsium er en av de viktigste byggesteinene i skjelettet. Mangel på D-vitamin kan føre til benskjørhet og rakitt. D-vitamin er også viktig for nerve- muskel- og immunsystemet.
Man kan tilføre kroppen D-vitamin på tre forskjellige måter: gjennom huden, i kostholdet og med kosttilskudd. Kroppen danner D-vitamin naturlig etter eksponering doe sollys. For mye sol kan imidlertid framskynde hudens aldring og før til hudkreft, så mange prøver og dekke D-vitamin behovet på andre måter.
Eggeplommer, saltvannsfisk og lever inneholder mye D-vitaminer. Andre matvare som melk og frokostblandinger er ofte tilsatt D-vitamin. Man kan også ta D-vitamin som kosttilskudd, spøt lege om hvor mye du bør ta.

Magnesium, er viktig for flere av kroppens kjemiske prosesser, og bidrar til å opprettholder muskel- og nervefunksjon, sterk benbygning, kardiovaskulær helse og regulering av blodsukker. Grønne bladgrønnsaker er god kilder til magnesium, (magnesium finnes i klorofyll - pigmentet som gjør mange planter grønne).

Jern, er et mineral som (blant annet) hjelper til med å transporter oksygen rundt i kroppen. Jern mangel kan føre til anemi, utmattelse og svekkelse av andre kroppsfunksjoner. Magert kjøtt, fjærfe, fisk, bønner, belgfrukter og grønne bladgrønnsaker er viktige kilder til jern. Inntak av mat rik på C-vitaminer kan hjelpe kroppen til og ta opp jern.

Kalium, er en type elektrolytt som hjelper til med å bygge proteiner, bryte ned karbohydrater, bygge muskler, fremme vekst, regulere hjertets elektriske aktivitet og kontrollere syrenivået i kroppen. For mye eller for lite kalium (hyper- eller hypokalemi) kan føre til uregelmessig hjerterytme.
Mange matvarer er rike på kalium, bland annet rødt kjøtt, soyaprodukter, yoghurt, nøtter, sitrusfrukter, bananer, aprikoser (spesielt tørkede), brokkoli, limabønner, tomater og poteter.

Kalsium, er et mineral som finnes i mange matvarer. Nesten alt kalsiumet kroppen lagres i skjelett og tenner for å gjøre og holde dem sterke. Kroppen trenger kalsium for og hjelpe muskler og blodkar å trekke seg sammen og utvide seg, og for å sende beskjeder gjennom nervesystemet. Kalsium blir også brukt til og frigi hormoner og enzymer som påvirker nesten alle funksjoner i menneskekroppen.

Natrium, er viktig for væskebalansen i kroppen, overføring av nerveimpulser og for muskelsammentrekninger. Nyrene regulerer mengden av natrium som lagres i kroppen. Når natrium nivået er lavt, holder nyrene igjen natrium. Når nivået er høyt, skilles overskuddet ut i urinen.
De fleste voksne får i seg mye mer natrium enn de trenger. Natrium finnes i mye halvfabrikater og bearbeidet mat, blant annet ferdigretter, pålegg, supper, smakstilsetninger og hurtigmat. I tillegg krever mange oppskrifter bruk av salt, og mange strør ekstra salt på maten før de spiser den.

Protein, er forutsetning for at kroppen skal fungere. Proteiner danner og opprettholder muskler, organer og mye annet av kroppens vev. Ordet protein kommer fra det greske ordet protos, som betyr "først" eller "av ytterste viktighet".
Proteiner består av mindre molekyler som kalles aminosyrer. Kroppen produserer naturlig, men noen av dem trenger vi og få tilført gjennom kostholdet. De fleste matvarer inneholder noe protein. Kjøtt og belgfrukter er viktige protein kilder.

Fiber, er et plantestoff som mennesker ikke klarer å fordøye. Selv om fiber ikke tas opp i kroppen, er det bra for deg på andre måter. Fiber gjør at du føler deg mettere av færre kalorier, i tillegg til at det får fordøyelsessystemet til og fungere som det skal. Fiber finnes kun i planteproduketer. De fleste frukter, grønnsaker og korn typer er rike på fiber.

Fett, er den mest konsentrerte energikilden i maten. Fett og matvarer med høyt fettinnhold bidra derfor med mye energi, men de bidra også med livsnødvendige flerumettede fettsyrer og fettløselige vitaminer og bør derfor inngå i kostholdet.
  • Mettet fett, finnes i animalske matvarer som ost, rødt kjøtt, fjærfe, smør og meieriprodukter med høyt fettinnhold. Matvarer laget med kokosnøttolje, palmeolje og andre tropiske oljer, inneholder også mye mettet fet. Mettet fett kan øke risikoen for hjertesykdom, og type 2 diabetes.
  • Enumettet fett, finnes i oliven-, raps- og peanøttolje, samt i nøtter og avokado. Forskning viser også at enumettet fett forbedrer kolesterolnivået, noe som kan redusere risikoen for hjertesykdom. Forskning viser også at enumettet fett stabiliserer insulinnivået og fører til bedre regulering av blodsukkeret, noe som er spesielt viktig hvis man har diabetes.
  • Flerumettet fett, finnes hovedsakelig i plantebaserte matvarer og oljer. Forskning viser at høyt inntak av flerumettet fettsyrer forbedrer kolesterolnivået i blodet, og det kan reduser risikoen for hjertesykdom. Flerumettede fettsyrer kan også redusere risikoen for type 2 diabetes.

Karbohydrater - unngå misforståelser

Det er mye snakk om karbohydrater for tiden, og ikke misforstå, karbohydrater er ikke kun usunt og helse farlig!!! Karbohydrater er hovedkilden vår til energi, og er faktisk hjernens og musklenes foretrukne drivstoff. Men, visste du at det finnes ulike typer karbohydrater og at det er noen som vi bør spise mer av enn andre?
  • Raske karbohydrater: Karbohydrater er sammen med proteiner, fett og alkohol de energigivende næringsstoffene. Raske karbohydrater finnes i matvarer som hovedsakelig består av sukker og hvitt mel, som loff, godteri, brus, kaker og kjeks. De raske karbohydratene fordøyes fort og gir en rask blodsukkerstigning.
  • Langsomme karbohydrater: De langsomme karbohydratene som for eksempel finnes i grovbrød, grønnsaker, bønner, linser og erter inneholder kostfiber. Kostfiber/fiber bidrar til en langsommere fordøyelse og blodsukkerstigning.
  • Tomme kalorier? Det snakkes også mye om tomme kalorier, med dette menes at matvaren er tom for annet enn hvitt sukker(raffinert), hvitt hvetemel (stivelse) eller usunt fett. Altså matvarer som inneholder mye energi, men lite av andre og viktige næringsstoffene som vitaminer og mineraler. Godteri, pommes frites, og loff er eksempler på karbohydratrike matvarene med «tomme» kalorier. Vi burde derfor kutte ned på matvarer/snacks/godteri som inneholder mye tomme kalorier, og heller øke inntaket av frukt, grønt og grove kornprodukter som er rikt på fiber, vitaminer, mineraler og sporstoffer som kroppen trenger for å holde seg frisk og rask.

Hvis du ønsker å vite mer om Karbohydrater så se på siden jeg har publisert om Karbohydrater, siden finner du her

Kilder til informasjonen:
- Diabetesforbundet
- Lev med diabetes
- Norsk Helseinformatik
- Herbalife



















Linker til sider som jeg bruker til inspirasjon, hjelp og informasjon.












I use cookies and other tracking technologies to improve your browsing experience on my site, show personalised content and targeted ads, analyse site traffic, and understand where my audience is coming from.